En oversetterutdanning ligger nedstøvet på min CV. Jeg kjenner at denne fagpersonen våkner til liv når jeg ser skrekkelig dårlig oversatt teksting på tv, og når det dukker opp, som regel, engelske uttrykk i norske tekster. Det første leder ofte til et blaff av lett irritasjon, etterfulgt av min faste statement: -den jobben der skulle jeg ha hatt, den hadde jeg gjort mye bedre!
Når begrepet literacy og digital literacy benyttes i fagtekster skrevet av norske forfattere blir jeg nysgjerrig. Har vi ikke dekkende ord for dette på norsk? Er det så nytt å snakke om dette at ingen "tør" å ta steget fullt ut å banke en norsk oversettelse? Eller er literacy tvert i mot blitt brukt så lenge i norske fagmiljøer at det er det som gjelder?
Literacy er i følge Cappelens store engelsk-norsk ordbok (1994) det å kunne lese og skrive. I skolen har vi jobbet mye med å legge innhold i ordet lesekompetanse de siste årene, og det er nå allmenn aksept for at det å lese er mye mer enn en teknisk ferdighet.
I kompendiet til Modul 7 finner vi artikkelen "Digital Literacies - Concepts, Policies and Practices" av Lankshear og Knobel. De mener at det er flertallsformen literacies som må brukes, nettopp fordi det er et mangfold av ferdigheter og teknikker som skal beherskes før man kan kalle seg digitally literate. Lankshear og Knobel belyser begrepet meget grundig, og det uten tvil vanskelig å finne det ultimate norske ordet som beskriver det samme.
Det korte sammendraget i starten av kompendiet påpeker at digital kompetanse er det nærmeste vi kommer på norsk, selv om kompetanse ikke er en fullgod oversettelse av literacybegrepet.
Jeg har etterhvert en formening om hva både digital literacy og digital kompetanse er, men føler at jeg begynner å gå i ring når jeg skal forklare hva jeg mener. Jeg fant likevel "ryddehjelp" i en artikkel av Hatlevik og Arnseth (ITU 2009) kalt "Kartlegging av digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver" . Den inneholder det de beskriver som en relevant operasjonalisering og spesifisering av begrepet digital kompetanse:
Grunnleggende IKT-operasjoner og -begreper: Dette tema dreier seg om å kartlegge hvorvidt elevene vet hvordan de skal åpne programmer, skrive ut dokumenter, endre teksttyper m.v. Det vil f.eks. dreie seg om elevenes forståelse av sentrale begreper som Internett, databaser m.v.
Sosiale og etiske spørsmål: Dette tema kan operasjonaliseres til å omfatte en kartlegging av elevenes kunnskaper og kompetanser når det gjelder håndtering av datasikkerhet, nettvett, personvern m.v.
Produksjonsverktøy/publisering: Fokus for dette tema er elevenes kompetanse når det gjelder å beherske verktøy for skriving, regning, presentasjon m.v. Ved en eventuell kartlegging vil det primært dreie seg om hvorvidt elevene er i stand til å bruke verktøyene på hensiktsmessige måter, og ikke om de behersker dem rent teknisk.
Kommunikasjonsverktøy: Dette tema innebærer en kartlegging av elevenes kompetanse med hensyn til bruk av kommunikasjonsverktøy som MSN, blogg eller e-post samt deres kunnskaper om ulike kommunikasjonssjangre.
Multiple kilder: I dette tema er fokus på hvordan elevene søker etter informasjon, kildekritikk og hvordan de integrerer kunnskaper fra ulike kilder inn i egne produksjoner.
Problemløsning med IKT: Det dreier seg om å undersøke hvilken kompetanse elevene har til å anvende IKT-verktøy for å løse forskjellige typer problemer. Det kan f.eks. dreie seg om å finne avstand mellom to byer, å regne ut gjennomsnitt med et regneark, eller å forstå logiske operasjoner knyttet til programmering.
Sosiale og etiske spørsmål: Dette tema kan operasjonaliseres til å omfatte en kartlegging av elevenes kunnskaper og kompetanser når det gjelder håndtering av datasikkerhet, nettvett, personvern m.v.
Produksjonsverktøy/publisering: Fokus for dette tema er elevenes kompetanse når det gjelder å beherske verktøy for skriving, regning, presentasjon m.v. Ved en eventuell kartlegging vil det primært dreie seg om hvorvidt elevene er i stand til å bruke verktøyene på hensiktsmessige måter, og ikke om de behersker dem rent teknisk.
Kommunikasjonsverktøy: Dette tema innebærer en kartlegging av elevenes kompetanse med hensyn til bruk av kommunikasjonsverktøy som MSN, blogg eller e-post samt deres kunnskaper om ulike kommunikasjonssjangre.
Multiple kilder: I dette tema er fokus på hvordan elevene søker etter informasjon, kildekritikk og hvordan de integrerer kunnskaper fra ulike kilder inn i egne produksjoner.
Problemløsning med IKT: Det dreier seg om å undersøke hvilken kompetanse elevene har til å anvende IKT-verktøy for å løse forskjellige typer problemer. Det kan f.eks. dreie seg om å finne avstand mellom to byer, å regne ut gjennomsnitt med et regneark, eller å forstå logiske operasjoner knyttet til programmering.
Denne illustrasjonen gir også et godt bilde på innholdet i digital kompetanse:
Siden vi nå er i gang med å tenke rundt problemstillinger for moduloppgaver vil jeg tro at uansett hva vi lander på vil digital literacy eller digital kompetanse måtte ha en plass i teksten. Personlig vil jeg nok velge norsk, men kommer nok til å henge på en explanation for sikkerhets skyld.
